Skip to Content

Referat fra møte i Karlstad 23.-24. januar 1999

Referat fra møte i Nordisk genealogisk samarbeidskomité i Karlstad 23-24 januar 1999

Tore H Vigerust, Oslo 28 februar 1999, referent.

 

Innhold

Ajourført foreningspresentasjon

Sveriges Släktforskarförbunds släktforskardagar i Karlstad 18-19 september 1999

Formalisering av prosedyrer - regler

En gjennomgåelse av hendelsene siden komitémøtet i Stockholm i januar 1998

Referat fra møtet mellom DIS-foreningene i Karlstad 3-4 oktober 1998

Tidsskriftutvekslingen - bytet

Møte / reise i Schleswig-Holstein, Meckenburg-Vorpommern

DIS-Norges forslag om å utsette forsøk på å samle nordiske slektsforsker-foreninger til år 2001

Reise i Schleswig-Holstein og Mecklenburg-Vorpommern

Internordiske Web-aktiviteter - nordisk portal på internett

Nordisk slektsforskerfortegnelse

Utbygging av DISbyt - DIStreff

Utvidet samarbeid mellom tidsskriftredaktørene

Utvikling av "ekspertmøter"

NorFA og NOS-H

Infoplakater

Neste møte i samarbeidskomitéen

 

 

Møtet startet i Arkivcentrum Värmland kl 1315.

Tilstede: Elisabeth Thorsell (Sveriges Släktforskarförbund), Mats Sjökvist (Genealogiska Föreningen), Sture Bjelkåker (Föreningen för datorhjälp), Chris Henning og Gustaf von Gertten (StorStockholms Genealoiska Förening), Leif Mether (Genealogiska Samfundet i Finland), Birgit Flemming Larsen (Samfundet for dansk Genealogi og Personalhistorie), Jan M Keus og (fra kl. 1500) Jan Solberg (DIS-Norge), Tore H Vigerust og Tore S Falch (Norsk Slektshistorisk Forening), Lars-Gunnar Sander og Liv Hagberg (Värmlands Släktforskarförening).

Etter forslag fra Elisabeth Thorsell ble Sture Bjelkåker valgt som møteleder. Tore H Vigerust ble valgt som referent. Dagsorden fulgte emnene i hovedsak rekkefølgen fra forslag datert 6.1 1999.

 

Ajourført foreningspresentasjon

Gustaf von Gertten fortalte at StorStockholmsGF nå hadde 1688 medlemmer og arbeider blandt annet med anbyte. Jan Keus fortalte at DIS-Norge nå har 4.400 medlemmer, vil markere sin 10 årsdag neste år og har fått en rekke nye fylkeslag. Tore S Falch sa at NSF har en medlemsøkning. Mats Sjökvist sa at GF, stiftet 1933, har fått nye lokaler, har en stor referenssamling som overføres til en database, bygger ut arkivet, har ca 3.000 medlemmer. Lars-Gunnar Sander sa at Värmlands Släktforskarförening, stiftet 1983, nå har 900 medlemmer, har et godt samarbeide med arkivet med eget rom, og er arrangør av Sveriges Släktforskardagar i Karlstad 1999. Leif Mether redegjorde for fusjoneringen av Finlands to eldre foreninger fra årsskiftet, ved at medlemmer av Datateknik er overflyttet til Genealogiska Samfundet i Finland, som fortsetter virksomheten framover slik begge foreningene drev det tidligere; de har fått nye stadgar, virksomheten er inndelt i fire sektioner med egne styrelser: datasektionen, sektionen for forskning och utbildning (arrangerer møter til vitenskapelig nivå), publiseringssektion, lokalsektion for Helsingfors (som er finsksektion, de andre sektionene er tospråklige), som vil drive møter (diskusjonsmøter, aneforskning); driver en omfattende internettvirksomhet; vil arrangere et større møte 14-20 august 2000 i Helsingfors. Birgit Flemming Larsen sa at Samfundet etc er 119 år gammel, hovedoppgaven er å utgi PT med 2 hefter årlig, samt utgi andre publikasjoner, arbeider nå med akkumulerte registre av PT, en håndbog i slektsforskning for børn og Hvem forsker Hvad; har mellom1000 og 1100 medlemmer, en økning på grunn av den nye internettsiden. Elisabeth Thorsell sa at Sveriges Släktforskarförbund, etablert 1986, idag har fått sitt 121. organisasjonsmedlem [med 33.000 medlemmer], har dessuten 7.500 abonnenter på Släkthistorisk Forum og Antavlor, fikk 100 nye medlemmer i år ved E-post, har mange utgivelser, internettidningen Rötter siden mai 1996, nå med 0,5 mill besøkende. Sture Bjelkåker fortalte at DIS blir 20 år neste år, har allerede 8.300 medlemmer, er verdens eldste forening for dataslektsforskere, driver DISbyt på internett, har en slektsforskerförteckning med 3.500 medlemmer, blir arrangør av årsstemma siste helg i august år 2000 i Linköping; har også samlet foreninger om dataspørsmål til en konferanse.

 

Sveriges Släktforskarförbunds släktforskardagar i Karlstad 18-19 september 1999

Sture Bjelkåker: Ga en innledning om idéen som kom opp på den uformelle sammenkomsten i Jönköping sist høst. Spørsmålet var nå om det ble plass til en nordisk sesjon på Sveriges släktforskardagar 1999. Lars-Gunnar Sander: Har tatt fast på idéen som et tenkbart begrep; det eneste problemet er forelesningslokaler. Hovedtemaet Bruk och smeder går i sentralsjukehuset; i Arkivcemtrum er det en sal med 63 plasser som er tilgjengelig neste hele tiden; Arkivet ønsker Nordgen tilstede. Jan Keus: Kan det legges inn en dataworkshop i lokalet,for å skape mulighet for bli kjent med data? Lars-Gunnar Sander: kommer an på lokalet. Sture: hvem skal være hovedmann for dette tiltaket? Elisabeth Thorsell: mener det nordiske settes opp på en dag.

Heretter fulgte en lang debatt om innholdet i programmet, der de fleste foreningene la fram sine forslag. Her kan det nevnes at Birgit ønsket et foredrag om den danske udvandrerdatabase på internett, Gustaf ønsker et emne om svedjefinner og et om nordiske databaser, Sture ønsket et generelt foredrag om slektsforskning på internett og Tore F ønsket et foredrag om slektsforsking i Sverige.

Konklusjon

Det arrangeres en nordisk sesjon ved Sveriges Släktforskardager i Karlstad 1999. Hver forening i samarbeidskomitéen finansierer en foredragsholder på den måten som går frem av parentesene nedenfor.

En sesjon med varighet 4 timer:

Fire foredrag om slektsforskning i Norden: om Norge (Tore H Vigerust, NSF), Sverige (Ulf Berggren eller Elisabeth Thorsell, SSGF), Danmark (Birgit Flemming Larsen, Samfundet) og Finland (en person fra Gen Samfundet i Finland, GSF står for kostnadene; Leif er kontaktperson).

Det settes også opp 4 frie foredrag:

Ted Rosvall: Nordiske Bernadotter (Sveriges Släktforskarförbund)

Thord Bylund: Midtnorden (Sveriges Släktforskarföbund)

Svedjefinner (ansvar: Leif Mether, som følger opp om temaet kan brukes, DIS)

Gränsbygder. Dalsland-Bohuslän-Østfold (Mats Sjökvist undersøker med Gränsbygdens släktforskarförening om en av dem kan stille opp med et foredrag; GF)

 

Gustaf samordner opplysningene til et program. Videre Informasjon skal anmeldes til ham; slik at vi kan ha et program ferdig til uke 7. Värmlands Släktforskarförening vil sende ut programmet i uke 7. Hver forening tar hele programmet inn sin medlemspublikasjon og hver forening tar selv kostnadene med å formidle programmet til sine medlemmer.

 

Kaffepause 1440-1510

 

Kostnaden for lokalene

Foredragssalen (med 63 plasser) vil koste kr. 800 per dag. Dette tilbød DIS-Norge seg å betale. For et rom til bruk som datarom for dataopplæring: her kan det benyttes samme rom som er møterom 23-24 januar, til en pris kr. 400 per dag. Jan Solberg sa at DIS-Norge ser at det nye tiltaket i Karlstad er annerledes enn de to tidligere kansellerte konferansene, og vil derfor delta med de andre. Gustaf von Gertten spurte om DIS-Norge og DIS kunne ta ansvaret for betaling og organisering av datarommet. (Referenten er usikkert på hva som ble svaret.)

Betaling for møterommet 23-24 januar: Beslutning: hver forening betaler SEK 100 (som de fleste betalte kontant samme dag).

 

Formalisering av prosedyrer - regler

Under debatten kom følgende fram: Sture Bjelkåker: Når samarbeidskomiteen vedtar et prosjekt, må hele komiteen også være med på å avlyse det samme. Gustaf von Gertten: Et belut må være tydelig, når et beslut er tatt og noen forening er imot, er de ikke medansvarlige for prosjektet, de foreningene som tar beslutningen må selv ordne det (prosjektet). Sture Bjelkåker: Når det tas en beslutning i viktige saker må det noteres hvor mange som står bak beslutningen og hvem (hvilke foreninger) som er imot, slik at det ikke er uklart hvem som er med og hvem som ikke er det. Tore Falch: Det er ikke logisk at stemmegivningen veies etter foreningenes medlemstall, det riktige er at én forening gir én stemme. Gustaf von Gertten: Det økonomiske ansvaret må være tydelig, som Nordgen, der det var tydelig hvem som skal betale. Referatet må skille mellom referentens ordleging og selve den formelle beslutningen. Tore Falch: Innkallinger og referatskrivinger må være formelle, og her bør vi bruke nordgen-maillisten. Hver nordisk forening har et eget medansvar for å holde seg orientert. Leif Mether: Vil sende ut en ajourført liste over deltagere i nordgen-maillisten. Jan Solberg: Vil ha en oppsummering av komitéens historie siden starten, komitéen må ha det formelle i orden, Komiteen er dessuten på foreningsnivå. [En ny person:] Det kan være to eller tre fra hver forening i maillisten, men det er praktisk å ha én kontaktperson. Jan Solberg: Ved møter bør det være slik at deltagerne er på samme fullmaktsnivå slik at beslutninger kan fattes. Elisabeth Thorsell: Det bør være svarplikt innen en frist i Nordgen, for å sikre seg at alle foreningene svarer. Tore Vigerust: Vi har en type sekretærarbeid i dag, nemlig adresselisten.

Det ble ikke fattet konkrete vedtak under dette møtepunktet, men referenten mener at det var stor konsensus i denne saken, slik at de enkelte ytringene ansees som enighet.

Beslutning: Tore H Vigerust fortsetter å ajourføre adresselisten.

 

En gjennomgåelse av hendelsene siden komitémøtet i Stockholm i januar 1998

Det viser seg at det ikke foreligger referat fra samarbeidskomitéens møte i Stockholm 17 januar 1998, og at et slikt referat heller ikke skal skrives. Avlysningen av Stockholmskonferansen og samlingen til ad-hoc-møtet i Jönköping ble kommentert. Det siste møtet var formelt ikke et møte i samarbeidskomitéen, men ble organisert fordi det hadde oppstått et vacum etter at Stockholmsmøtet i januar ble avsluttet uten å bestemme neste møte.

Beslutning: Heretter skal det gis referat fra alle innkaldte komitémøter.

 

Referat fra møtet mellom DIS-foreningene i Karlstad 3-4 oktober 1998

Sture ga et kort referat. DIS og DIS-Norge ville ha egne DIS-møter allerede for 4 år siden. Denne gangen inviterte de Datateknik Finland og DIS-Danmark til et møte siden konferansen i Stockholm ble avlyst. DIS-foreningene har 15.700 medlemmer (men 23 januar hele 17.000). Det ble holdt flere miniforedrag: Leif om Hiski-prosjektet, Sture om nordiske web-sider, portalside (nordgen-hjemmeside) og lenker. Disbyt (i Sverige) og Distreff (i Norge), som er en ren medlemskommunikasjon, er lagt ut på nettet. Nordiska genealogiska databaser, standardisering av navn mm, Nordisk slektsfortegnelse - förteckning.

Kommentarer: Birgit Flemming Larsen sa at i anledning av år 2000 vil man (Smithsonian, Washington) lave en nordisk vikingeudstilling i USA og Canada under navnet West Viking. Hertil skal det kobles en nordisk udvandrerudstilling med inddragelse av IT-teknologi med Nordisk ministerråd som deltager). Det er foreslått å lave en nordisk hjemmeside for slektsforskning (med server hos Nordisk ministerråd) med linker til diverse databaser, og det er her at Nordisk genealogisk samarbeidskomité kunne komme inn. Vandreudstillingen (5 stk.) skal rundt til muséer og foreninger i dansk/finsk/norsk og svensk Amerika i løpet av åe 2000. Birgit vil sende oss en prosjektbeskrivelse.

 

 

Tidsskriftutvekslingen - bytet

Leif Mether sa han hadde fått 21 eks. av PTs siste nummer. Tore Vigerust sa at han ikke får Slægten eller SoH. Tore HV vil i senere utgaver av adresselisten sette en stjerne i margen ut for dem som skal ha tidsskriftene i bytte.

Enighet: Den nordiske kontaktpersonen har ansvaret for at tidsskriftutbyttet skjer etter forutsetningene, følger den ajourførte listen og kontrollerer at utsendelser blir utført riktig.

 

Møte / reise i Schleswig-Holstein, Meckenburg-Vorpommern

Gustaf von Gertten ga en lengre redegjørelse for forslaget: SSGF har en gruppe som ble kalt G-gruppen (Goethe, Geschichte, Genealogie och Germania), alle med tyske aner; har hjemmeside; nå har de også en estisk gruppe; gruppene undersøker arkiver i Østersjøområdet for å få en oversikt. Gustaf var på seminar i Ostseeakademie i Travemünde, et eget Østersjøseminarum, her har Sverige vært dårlig representert tidligere. Han har kontaktpersoner ved Forschungsstelle Pommern i Hamburg, Pommern spesialbibliotek i Kiel og i Travemünde. Mens f eks nordmenn er slektsforskningsmessig mest mest interessert i SH, ligger svenskenes interesser i Vorpommern. Vi burde ordne en nordisk fellesreise til Kiel-Travemünde. En reise til Tyskland kunne bli en komitéseise, et Nordgen-tiltak? Gustaf mente denne reisen også måtte være interessant for DIS-foreningene.

Kommentarer: Jan Solberg: Det vil være nteressant med en slik reise formelt som en Nordgen-reise, også en tilsvarende Nordgen-reise til USA, finansiert av foreningene, kunne være en god idé. Tore Falch: En Nordisk slektsforskerkonferanse i Tyskland må være et mål for komitéen. Tore Vigerust: En reise i Nordgens regi til Tyskland har som formål dels å være nettverksbyggende, dels være forberedende for en kommende konferanse i Tyskland for nordiske slektsforskere - en konferanse på et nordisk språk. Elisabeth Thorsell: Ga et lengre referat fra Estlandreisen i mai 1998. Gustaf von Gertten: Det er slektsforskere i Riga, SSGF har fått kontakt med én lett i Riga med internett-anknytning og med tyske kontakter, men det finnes ennå ingen forening i Lettland. Gustaf von Gertten, Jan Solberg og Jan Keus: Adresselisten kan utvides med en gruppe baltiske og tyske foreninger (fra Westfalen til Preussen), og amerikanske adresser for amerikansk-nordiske foreninger. [En annen person:] En konferanse i Tyskland har som målgruppe både nordiske slektsforskere som forsker i Tyskland og tyske forskere som arbeider med Norden, og innføring i nordtysk genealogi for nordiske slektsforskere. Sture Bjelkåker: Föreningen Norden har et godt nettverk. Skal vi i Nordgen bli en del av Föreningen Norden? (Referanten kan ikke huske at dette spørsmålet ble besvart.)

Andre spørsmål: 1. Bør vi ha flere baltiske representanter til Släktforskardagar i Karlstad 1999? Enighet: Vi venter med baltisk gjesteinnbydelse til senere års møter. 2. Finnes det en slektsforskerforening i Litauen? Enighet: DIS-Norge ber sitt medlem Krog i Litauen om å følge opp om det er en litauisk forening.

Komitéen besluttet å fortsette med dette emnet søndag 24 januar (se nedenfor).

 

DIS-Norges forslag om å utsette forsøk på å samle nordiske slektsforsker-foreninger til år 2001

Jan Keus: begrunnet det tidligere utsendte forslaget. Vi har alle mange gjøremål i år 2000, derfor bør vi utsette internordisk samarbeid i dette året til året etter; DIS-Norge ønsker opphold når det gjelder fellesmøter i år 2000. Sture Bjelkåker: Vi bør ikke ta en avgjørelse i dag om at vi ikke skal ha et felles nordisk arrangement i år 2000; la oss vente med avgjørelsen til etter (eller under) arrangementet i Karlstad i september 1999. DIS vil arrangere en teknikkutstilling for moderne teknikker i slektsforskning i Linköping 26-28 august 2000. Leif Mether: Genealogiska Samfundet i Finland arrangerer et større møte i Helsingfors helgen før Linköping-utstillingen (med start 14 august 2000), der det kanskje også vil være russisk deltagelse.

Enighet: Vi venter til Släktforskardager er arrangert i Karlstad i september 1999 før vi beslutter når de neste nordiske fellesmøtene skal arrangeres.

Beslutning: Det annonseres i de forskjellige nordiske tidsskriftene om de (egne og andre nordiske lands) større nasjonale arrangementene.

 

Møtet ble hevet lørdag kl. 1730 med en omvisning i Rolf Edbergsalen, som vil bli benyttet i september. Kvelden avluttet med middag på resturant Blixen kl. 1900 ff. Møtet fortsatte søndag 24 januar kl 0915 med forrige emne om reise og møte i SH-MVP:

Konklusjon

Det organiseres en reise i Nordtyskland i den nordiske genealogiske samarbeidskomitéens regi. Hver forening som ønsker å medvirke sender (en eller to) reisedeltager(e), og det enkelte foreningsstyre avgjør hvor mye av reisen som finansieres av foreningen. Gustaf von Gertten og Tore H Vigerust lager et notat med et forslag som de enkelte foreningene kan diskutere på sine kommende styremøter. I notatat er det en beskrivelse av reisens formål, spesifiserte reisemål og reisens varighet. Notatet må være ferdig i mars, og Nordgens reise kan foretas allerede i uke 23-24, i intervallet lørdag 12 til søndag 20 juni [referenten fikk ikke registrert hva som ble det endelige valget]. Komitéreisen skal berede grunnen for datasamarbeid mellom Norden og Tyskland, skape nettverk, berede grunnen for en konferanse og berede grunnen for arkivreiser til ulike arkiv for våre medlemmer, og forberede en nordisk slektsforskerkonferanse i f eks Travemünde.

 

Internordiske Web-aktiviteter - nordisk portal på internett

Leif Mether kom med forslaget. Forslaget innebærer en portal med egen side for hvert land, med henvisning deretter til en side for hver forening, med link til denne foreningens egen webside; samt gemene nordiske sider med komitéeoversikten, møteplaner og så videre. Genealogiska Samfundet i Finland har i dag to webservere, en postserver og en til, med adresser www.genealogia@norden og lignende. Finnene vil utarbeide forslaget videre og trenger derfor en person fra hvert land til å skrive korte landetekster (på kun en side) og til å skrive foreningsteksten. Disse landetekstene og foreningstekstene må ha samme struktur for alle land. Dette tiltaket vil ikke medføre kostnader for noen av de andre foreningene, og vil medføre en stabil adresseliste for Norden.

Kommentarer: Gustaf von Gertten: Foreslo en kort informasjon på engelsk og tysk, muligens på landesnivået. [En annen person:] De nasjonale tekstene må forfattes på eget nasjonalspråk. Jan Keus: Foreslo en egen Nordgen-logo.

Konklusjon:

Leif Mether mottar en liste fra foreningene med adresser over de som deltar i å skrive tekstene, som Leif senere vil legge inn i portalen. Den internordiske web-siden lages i løpet av våren. Komitéen takker Leif for initiativet !

 

Nordisk slektsforskerfortegnelse

Leif Mether ga en redegjørelse for forslaget og delte ut Förslag till gemensam nordisk släktforskarförteckning på internet, versjon 1.0, datert 23.1 1999. Formålet er å ha med flest mulig slektsforskere, med en kort informasjon over forskeremnene. Det bør legges til grunn innholdet i de svenske og finske fortegnelsene - som er annerledes utformet enn de norske og danske. Det innebærer en videreutvikling av Sveriges slektsforskarförteckning til en nordisk fortegnelse, med felles database som brukerne kobler seg opp til; og med en redaktør i hvert land som sender oppgavene inn til den felles nordiske basen. Spørsmål skal ikke inngå i denne slektsforskerdatabasen, men det kan lages noe felles senere over alle slekts-spørsmålene. Vi trenger en fra hver forening som er kontaktperson for slektsforskerfortegnelsen.

Konklusjon

Fra svensk del blir dette en fortsettelse av den svenske slektsforteckningen, ingen nyhet. Fra de norske og danske foreningene får Leif et navn på en kontaktperson, og tilsvarende fra de svenske (utenom GF, som ikke p.t. er deltager i Sveriges Släktforskarförteckning). Leif Mether organiserer innsamlingen og redigeringen for Finland. (Følgende kontaktpersoner ble navngitt: For Sverige Olof Cronberg, for Norge Alf Christophersen og Lars Nygaard (fra DIS-Norge, som også tar inn informasjon fra NSF), for Danmark Elsebeth Paikin (som har kontakt med DIS-Danmark).) Det lages en felles registreringsblankett for den nordiske slektsförteckningen, mens informasjonen som innleveres til hver forening må redigeres av den nasjonale kontaktpersonen.

 

Utbygging av DISbyt - DIStreff

Sture Bjelkåker redegjorde: Det finnes i dag anebytte kun i Norge og Sverige, DIS-Norge har det nå på internett. DISbyt har 2 millioner individer i basen. Finland vil kunne starte med det samme, hvis de får en person som vil gjøre arbeidet. Problemet i Sverige er manglende normalisering av ortsnamn. Databasens program må kunne normalisere ortsnamnet automatisk. Vi vet ikke om DIS-Danmark har overveid det samme tiltaket.

Konklusjon

Informasjonen om DISbyt og DIStreff går videre til de andre foreningene.

 

Utvidet samarbeid mellom tidsskriftredaktørene

Flere holdt innledninger. Bør det opprettes en e-post gruppe for redaktører? Sveriges Släktforskarförbund har et redaktørtreff på sine årlige slektsforskerdager, med høyst ulike temaer. Det bør være et poeng med det nordiske samarbeidet at tidsskriftene har nordiske spalter. Et redaktørtreff kan ha en allmen diskusjon om erfaringer, og for å få inn nordisk materiale i tidsskriftene. Gustaf von Gertten: I Sverige mangler det et godt debattforum for redaktører.

Konklusjon

Komitéen oppfordrer til at det blir slike redaktørmøter. Komitémedlemmene bes om å bringe denne tanken tilbake til sine styrer og redaksjoner med oppfordringen. Komitéen oppretter en e-postliste for redaktørene, kalt nordgenred-mailliste.

 

Utvikling av "ekspertmøter"

Jan Keus: nevnte at samarbeidet kunne utvides til andre områder enn redaktørmøter, f eks web-redaktører, med et nordisk perspektiv og møte blandt dem som arbeider med en nordisk slektsforskerförteckning. Møtene behøver ikke alltid være fysiske. Vi bør lage lister, f eks maillister, over disse og også andre typer med eksperter.

 

NorFA og NOS-H

Tore Vigerust informerte om mulighetene for å lage felles komitésøknader om økonomisk støtte til Nordisk Forskerutdanningsakademi og Nordisk samarbeidsnemd for humanistisk forskning. Han vil undersøke forholdet videre og spørre komitéen hvis det er mulighet for å søke om midler. Gustaf informerte om at det finnes EU-midler til humanistiske edb-prosjekter.

 

Infoplakater

Elisabeth Thorsell fortalte at Sveriges Släktforskarförbund har 6 plakater / affischer om slektsforskning. Disse er på svensk og selges for kr 300 for hele serien.

 

Neste møte i samarbeidskomitéen

Neste møte er søndag 19 september kl 1700 i Arkivcentrum Karlstad (eventuelt i samme sal som 23-24. januar). Tidspunktet er valgt slik at komitédeltagere som har ansvarer for egne utstillinger kan delta på møtet (utstillingen i Karlstad stenger kl. 1600). Møtet innkalles av Tore H Vigerust, NSF.

 

Vi retter en takk til Värmlands Släktforskarförening og Arkivcentrum for å ha vært verter for komitémøtet ! Møtet avsluttet 1205.