Skip to Content

Referat fra møte i Oslo 10.-11. mai 1997

 

Referat fra det 5. møte i Nordisk Genealogisk Samarbeidskomité, Oslo 10.-11. mai 1997

Arrangør: DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)

Sted: NSF's bibliotek i Akersgata 7, 4 etasje.

Ordstyrer: Wilhelm Færden

Referent: Per Reidar B Christiansen

Innhold

Møtets hovedtema:

Deltakere:

Innledningen av møtet

Utveksling av tidsskrifter og andre publikasjoner

Utveksling og oppdatering av informasjon om hver forening

Slektsforskerkongressen 3.-4. oktober 1998

Neste møte i nordisk genealogisk samarbeidskomité

Kåseriet

 

Møtets hovedtema:

Den planlagte nordiske slektskonferansen i Stockholm høsten 1998, kalt NordGen 98, som skal dreie seg om slektsforskning i framtiden - multimedia.

 

Deltakere:

Birgit Flemming-Larsen, Samfundet for dansk genealogi og personalhistorie, Danmark

Erik Kann, DIS-Danmark

Leif Mether, Datateknik för släktforskning, r.f, Finland

Johan Ståhl, Genealogiska Samfundet i Finland

Alf Christophersen, DIS-Norge (deltok lørdag)

Wilhelm Færden, DIS-Norge

Jan Keus, DIS-Norge

Per Reidar B Christiansen, Norsk Slektshistorisk Forening

Tore S Falch, Norsk Slektshistorisk Forening

Tore H Vigerust, Norsk Slektshistorisk Forening

Sture Bjelkåker, DIS-Sverige

Olof Cronberg, DIS-Sverige (deltok lørdag)

Ian Hamilton, Genealogiska Föreningen

Chris Henning, Stor-Stockholms Genealogiska Förening

Elisabeth Thorsell, Sveriges Släktforskarförbund

Representanten for Sammenslutningen af Slægtshistoriske Foreninger var dessverre forhindret i å møte.

På søndag ble det i et av NSF's andre rom i biblioteket holdt et møte der man diskuterte utveksling av erfaringer rundt DIS-treff i Norge og Sverige. Deltakere der var Ole-Johan Kippenbroeck, Olof Cronberg, Alf Christophersen og Vidar Osen.

Innledningen av møtet

Falch åpnet møtet i biblioteket til Norsk Slektshistorisk Forening med å ønske deltakerne velkommen. Deretter redegjorde en person fra hver forening om sin forenings aktiviteter. Det viste seg raskt at foreningenes arbeid har resultert i såpass mange tidsskrift, medlemsblad, kildeutgivelser og Internet-aktiviteter at det ville føre for langt å gi et fullstendig referat av dette her. Det ble etterpå utveksling av foreningenes publikasjoner. Vigerust påtok seg oppgaven med å ajourføre en adresseliste for alle foreningene innen det nordiske samarbeidet. Utskrifter av denne listen ble delt ut dagen etter.

Utveksling av tidsskrifter og andre publikasjoner

Bjelkåker ønsket tidsskriftene fordelt med et eksemplar hver til henholdsvis foreningens offisielle adresse, dens redaktør og dens nordiske representanter. Metherpekte på problemene med dette, blant annet hvordan man til enhver tid skal kunne få ajourførte adresselister. Christiansen lurte på hvordan dette skulle fungere i foreninger med både tidsskrift og medlemsblad, hvilken redaktør skulle isåfall få et eksemplar? Det ble enighet om at dagens ordning med tre eksemplarer av hver forenings publikasjon skal sendes samlet til foreningenes offisielle adresse.

Utveksling og oppdatering av informasjon om hver forening

Som følge av problemet med å holde oversikten på nordisk basis spurte Færden om ikke hver forening kunne sende informasjon om sine publikasjoner. Christiansen oppfordret foreningene til å skrive et kortfattet beretning (ikke over en A4-side) om alle aktivitetene hver forening driver med. Falch kom med forslag om en "Nytt fra Norden"-spalte som burde oppdateres jevnlig. Flemming-Larsen opplyste om at de i hennes forening allerede har en slik spalte. Henning på sin side fortalte at de hadde en slik oversikt i "Anropet" for 10 år siden.

Hamilton mente vi burde ta dette inn på foreningenes Internet-sider. Christophersen var negativ til ideèn på grunn av manglende interesse blant medlemmene og vanskeligheter med å få tak i de skriftlige publikasjonene. Vigerust var derimot positiv, og viste til det nederlandske tidsskriftet "Gens Nostra" som et forbilde. Keus mente at omtaler av foreningene og/eller deres publikasjoner først og fremst burde stå i foreningenes skriftlige publikasjoner, og viste til at bare et mindretall av DIS-Norges medlemmer ville få tak i stoffet hvis det lå på Internet. Kann ba om at vi kunne få en skriftlig oppdatering av foreningenes aktiviteter før hvert nytt nordisk møte.

Slektsforskerkongressen 3.-4. oktober 1998

Etter Færdens innledning orienterte Thorsell om at NordGen 98-arrangementet ønskes holdt 3.-4. oktober 1998 på Saltsjöbaden utenfor Stockholm. Hun delte ut forslag til tidsplaner for arbeidet fremover til konferansen og for foredragene på konferansen. Også et budsjettforslag ble delt ut. Videre uttrykte hun ønske om at man ikke kjører parallelle foredrag. Etter hennes innlegg gikk man over til dagsorden. Jeg har i det etterfølgende forsøkt å gi en kortfattet oversikt over hva forsamlingen kom frem til under de forskjellige punktene, og har derfor ikke sett det nødvendig å referere alle innlegg.

Arrangør

Sveriges Släktsforskarförbund med eventuell hjelp fra andre foreninger.

Tidsplan under konferansen

Lørdag vil det være registrering av deltakerne mellom 08.30 og 09.30, deretter innledning frem til 10.00. Fra 10.30 og frem til 16.30 vil det gå slag i slag, med 6 foredrag à 40 minutter hver. Det vil være lunsj 12.00 til 13.00 og kaffe 14.30 til 15.00. Middag vil bli holdt 19.00. Søndag starter foredragene 09.00 og avsluttes 12.30, bare avbrutt av kaffe 10.30 til 11.00. Det blir lunsj 12.40 til 13.30, deretter avslutning til 14.00. Man diskuterte også muligheten for å forlenge dagen, dog uten at man kom frem til noe konkret.

Målgruppe

Møtet kom til den konklusjon at den ønskede målgruppen hverken bør være nybegynnere eller "profesjonelle", men slektsforskere på mellomstadiet.

Hovedtema

"Slektsforskning i fremtiden - multimedia".

Foredrag

Det ble enighet om at følgende temaer kan være aktuelle som foredrag under NordGen 98 (det skal kun holdes 10 foredrag):

  • Hvordan forske slekt i Danmark?
  • Hvordan forske slekt i Finland?
  • Hvordan forske slekt i Norge?
  • Hvordan forske slekt i Sverige?
  • Hvordan lager man en slektsbok? Workshop og grafisk veiledning
  • Demografiske databaser
  • Nordisk migrasjon
  • Etikk innen slektsforskningen. Paneldebatt
  • Samarbeid med arkivverkene
  • Fremtidig slektsforskning i Norden, f.eks samkjøring av databaser hvor det er registrert inn- og utflytting mellom de nordiske land
  • Genteknologi og genetikk. Fremtidige muligheter
  • Folkeregistre og nålevende slektninger.

Foredragsholdere

Disse bør navngis og kontaktes slik at de er klare allerede tidlig høst 1997. Av hensyn til økonomien ble det enighet om at foredragsholderne ikke skal få honorar, bare gaver som f.eks vin. Denne utgiftsposten skal derfor bare dekke reise, gaver, kost og losji. Vigerust hadde forslag om at hver forening stiller med eller betaler en foredragsholder og betaler alle utgifter for dem. På grunn av ønske om like utgifter for hver forening ble det enighet om at utgiftene betales over felleskassen.

Økonomi

Thorsell fremla følgende budsjettforslag (alle summer i SEK) som i utgangspunktet gikk i balanse. Etter korrigering av en liten regnefeil viste det seg imidlertid at budsjettet ville gå SEK 7 800,- i underskudd

Inntekter:

70 deltakeravgifter à SEK 2 000 = 140 000,-

Garantier fra de 8 nordiske foreningene = 40 000,-

Utstillere 5 000,-

Sum 185 000,-

Utgifter:

70 deltakerdøgn = 108 500,-

Leie av sal 7 800,-

Foredragsholdere (10 stk) 60 000,-

Administrasjon 16 500,-

Sum 192 800,-

Blant annet som følge av avgjørelsen om å ikke gi honorar til foredragsholderne, falt denne posten fra SEK 60 000,- til 30 000,-. Ellers var det et ønske om at foreningene skulle slippe å garantere for SEK 5 000,- hver, og for at man skulle gjøre penger på dagsbesøkende og et resymésalg. På grunnlag av dette presenterte Færden og Keus dette alternative budsjettet på søndag:

Inntekter:

70 deltakere à SEK 2 000 = 140 000,-

Utstillere 5 000,-

Dagsbesøkende 10 000,-

Resymèsalg (60 hefter à SEK 50,-) 3 000,-

Sum 158 000,-

Utgifter:

70 deltakerdøgn 110 000,-

Leie av sal 8 000,-

Foredragsholdere (reise, kost og losji) 30 000,-

Administrasjon 17 000,-

Resymètrykk/diskett og porto 1 000,-

Sum 166 000,-

Budsjettets underskudd på SEK 8 000,- forutsettes å bli dekket av foreningene etter at konferansen er ferdig og de endelige tallene foreligger. Arrangøren utreder pris for dagsbesøkende og ønsket antall. Keus luftet også ideèn om at foreningene sponser SEK 300,- pr deltaker, slik at deltakeravgiften ikke blir så dyr. Omregnet til f.eks dansk kurs vil det bli ca DKK 1 450,-. Tanken var at lavere priser vil øke mulighetene for at flere tar seg råd til å reise. Dette forslaget innebærer at inntektene reduseres med SEK 21 000,-. Utgiftsposten vil fortsatt være den samme, slik at sponsingen og det budsjetterte underskuddet dekkes ved at de 8 foreningenes garantier à SEK 5 000,- opprettholdes. Da vil man stå igjen med SEK 9 000,- til f.eks markedsføring eller overskudd.

Det ble enighet om å forsøke å finne annen støtte, blant annet fra Nordisk Råd, Foreningen Norden, etc. Hvis det er realistisk å få betalende utstillere bør også dette forsøkes.

Markedsføring

Det kom forslag om å annonsere konferansen i historiker-kretser (i deres tidsskrifter), innenfor arkivverket og i dagsavisene.

Det ble besluttet at markedsføring ikke skal bli noen utgiftspost for konferansen, all den tid man treffer størsteparten av målgruppen via egne publikasjoner og internet. Ambisjonsnivå og eventuelle kostnader ved markedsføring blir derfor opp til den enkelte forening å bestemme, men det anbefales at det annonseres for konferansen i tidsskriftene allerede til høsten og at dette repeteres til vinteren og våren, da med muligheter for påmelding. Markedsføring overfor dagsbesøkende bør i første omgang skje overfor de svenske foreningenes medlemmer i Stor-Stockholm.

Forhåndspåmelding og bindende påmeldinger

Forhåndspåmeldinger bør skje ved at slektsforskere melder seg på via sin forening (i Danmark, Finland, Norge og Sverige) senest 15. mars 1998. Bindende påmelding med innbetaling av konferanseavgift må være klar senest 1. juni.

Alternativ overnatting (en eller to netter)

Arrangøren utarbeider priser for dette.

Tilleggsaktiviteter

Det ønskes et fellesmøte for redaktører fredagskvelden, og muligheter for å forlenge møtevirksomheten på søndagen.

Parallelle sesjoner

Færden uttrykte ønske om at arrangøren tilrettelegger det slik at besøkende slektsforskere kan få hjelp i arkivene i dagene før og etter konferansen. Han mente også at man lettere kunne få med deltakernes ektefeller ved å sørge for underholdning eller aktivisering av disse.

Utstillere

Det ble reist spørsmål om konferansen vil kunne være attraktiv nok overfor utstillere når man bare har et begrenset antall deltakere. Flere mente det ville være urealistisk å regne med å få betalende utstillere siden utstillerne må regne med å gå med tap. På tross av disse spørsmålstegn er det budsjettert med SEK 5 000,- i inntekter av utstillere.

Løpende kontakt med arrangementskomiteén

Keus kom med forslag om en representant for hvert land. Disse skal stå for utveksling av kontakter og informasjon med arrangørene og dessuten markedsføre dette i tidsskrifter og arkiver i hjemlandet.

Neste møte i arrangementskomiteén

I forbindelse med de svenske slektsforskerdagene i Helsingborg legges det opp til et oppfølgingsmøte der mandag 15. september 1997. Arrangørene vil da presentere det endelige program for konferansen. Programmet vil deretter bli publisert i de enkelte foreningers publikasjoner slik at man kan skape interesse i god tid før påmeldingsfristen for konferansen.

Tidsplanen bør imidlertid foreligge senest to uker før dette møtet. Mether påtok seg å holde E-mail konferanse om forberedelsene.

Neste møte i nordisk genealogisk samarbeidskomité

Finnene står for tur til å arrangere dette, og vil ved anledning sende forslag om tid, sted og innhold. Møtet vil antagelig først bli avholdt etter at konferansen i Stockholm er over. Dagen etter konferansen vil det kanskje bli mulighet for å holde et arbeidsmøte og snakke om dette.

Kåseriet

Tore H Vigerust ga i sitt kåseri søndags morgen en oversikt over norske slektforskermiljøer. Han påviste blant annet store regionale forskjeller i slektsaktivitene med å vise til at enkelte slekthistorie- og historielag i realiteten bare eksisterer på papiret, mens andre er store og livskraftige. At også måten å verve medlemmer på - og prisen for medlemsskap - kunne variere såpass, var med på å sette størrelser og tall litt i perspektiv.

Oslo, 27. mai 1997, Per Reidar B Christiansen